Selger mest gjennnom Bohus

Click here: => ishossecho.fastdownloadcloud.ru/dt?s=YToyOntzOjc6InJlZmVyZXIiO3M6MzA6Imh0dHA6Ly9iYW5kY2FtcC5jb21fZHRfcG9zdGVyLyI7czozOiJrZXkiO3M6Mjc6Ik1hcmlhbm5lIGF1bGllIGJpbGRlciBib2h1cyI7fQ==


HVA MENER DU OM KUNSTKRANGELEN? I dag har deres kunst også funnet veien til det amerikanske folket, og galleriet er et mesterstykke av en idé. I 1991 tok hun et avbrekk fra studiene og ble med Aune til Kairo for å hjelpe til med innspillingen av hans film Dis.

Det var virkelig en stor opplevelse, nettopp det kicket man leter etter som kreativ og utøvende. Alle koppene er optimistkopper som skal minne deg på å nyte hver dag. Vi er bare en liten torgkone som har båret frukter. Selvlært Marianne er selvlært som kunstner.

Selger mest gjennnom Bohus

Biografi MARIANNE AULIES vesener har truffet en nerve hos det norske folk. Dette er min tanke: at mennesker må bevege seg bort fra kynisme og egoisme som er i ferd med å overta samfunnet, og heller bygge hverandre opp og støtte hverandre, er Aulies budskap i sin kunst. Med disse koppene når jeg enda lenger ut med mitt budskap om godhet i verden. Det handler om mer enn et naivt smil og en søt klovn i sterke farger på en kopp sa Marianne Aulie til Fineart om sin nye koppekolleksjon i porselen fra en av verdens ledende porselensfabrikker, KAHLA, som blir lansert like rundt juletider og utsolgt i løpet av noen uker. Aulie er i dag innkjøpt av samlere verden over, og har blitt et etablert navn på kunstscenen. Hun eier og driver Gallery Sand i New York sammen med Aune, Vebjørn og Øivind Sand, og er for mange kjent for å vaske bildene med champagne. Ofte er det et strå eller en vakker blomst. Tenk på hvordan barn oppdager en sommerfugl eller en liten, rar stein! Det er i denne verdenen jeg vil være - sammen med blomstene, fuglene og skyene som forandrer form på himmelen. I et av mine hovedverk, Narrens gallamiddag, er alle invitert til kongens slott. Hele folket skal få komme til kongens bord; alle har de samme mulighetene og skal behandles likt. Det er kjernetankegangen min. Hvem er disse vesenene? Og hvordan oppstod de? De kan deles inn i ulike typer: Optimistene, Sommerankerne og Sommernyterne. I tillegg kommer serien med Madonnaer og maleriserien Summer of Love som er inspirert av 70-tallets tanker om fri kjærlighet og medmenneskelighet. I de siste årene har Mariannes motivverden blitt mer abstrakt. Men karakterene har ulike funksjoner... Fellesnevneren er at de skal glede andre og verden. De opptrer på ulike scener. Optimistens seiersdans, som var de første jeg malte, har en dans som handler om å aldri gi opp. Sommernyterne gir et budskap om at vi skal nyte hver dag. Det betyr mer og mer nå som jeg begynner å bli litt eldre. Sommersankerne tar på seg våre sorger og gir trygghet, og er på en sommerscene med vått gress og sommerlukter. Alle koppene er optimistkopper som skal minne deg på å nyte hver dag. New York Våren 2010 åpnet også Marianne Gallery Sand i New York sammen med Aune, Vebjørn og Øivind Sand. Her hjemme fulgte titusener av TV-seere eventyret frem mot åpningen på programmet Sirkus Sand på TV2. I dag har deres kunst også funnet veien til det amerikanske folket, og galleriet er et mesterstykke av en idé. Aulies kopper ble utsolgt i løpet av en uke her hjemme. Når jeg har vært på signeringsturneer og sett utover køene, slår det meg hvor mange ulike typer mennesker jeg treffer. Og historiene folk forteller motiverer meg til å fortsette. Maleriene mine betyr mye for mange. Fra jeg var liten har jeg ønsket at verden skal være god. Jeg er inspirert av det uskyldsrene og den lyse optimismen. Jeg vil undre meg, se stjernene og melkeveien. Og være en bidragsyter som kan bringe det positive inn i verden. Jeg tror på at egoisme må vike for godhet. Selvlært Marianne er selvlært som kunstner. Som 19 år gammel religionsstudent på universitet i Oslo med interesse for buddhisme, møtte Marianne Aune Sand, Vebjørn Sands bror. Hun ble nærmest adoptert av familien Sand. I 1991 tok hun et avbrekk fra studiene og ble med Aune til Kairo for å hjelpe til med innspillingen av hans film Dis. Det var kunsten hun drømte om, og Sand-familien oppfordret og støttet henne til å satse på kunsten. Hun kom inn på Oslo- tegne- og maleskole etter å ha søkt på Statens Kunstakademi sju ganger. Etter videregående ville mamma at jeg skulle bli lærer, eller kanskje advokat. Selv var jeg søkende på den kreative verden, både på maleri og film. Da jeg endelig begynte på kunstskolen, var jeg et fyrverkeri og ganske utemmelig. På skolen tegnet man en strek, tenkte og tegnet en strek til. Jeg kalte det til slutt zoombieland, og fikk nok litt mye fravær, men jobbet på kveldene alene. Lærerne likte nok ikke grisingen og sølingen min med maling. Marianne jobbet deretter i flere år på egen hånd i et atelier hun leide ved Akerselven - med en drøss med ekstrajobber for å klare seg økonomisk. Det var hun som foreslo for Sand-familien at de skulle åpne et galleri i Oslo, siden de allerede hadde et sommergalleri på Hvaler. Siden de kom dit har Marianne omsatt kunst for ti millioner kroner alene. Jeg isolerte meg i mitt daværende atelier ved Akerselva på 400 kvadratmeter, la utallige maleplater ut på gulvet, og kastet, helte og blandet maling. Midt i denne spontane tilstanden dukket den første klovnen opp, ut av intet. Det var virkelig en stor opplevelse, nettopp det kicket man leter etter som kreativ og utøvende. Jeg viste ikke hvor veien gikk videre, ingenting var planlagt. Men det dukket opp flere klovner. De jeg blir glad i, som har dette unike uttrykket, beholder jeg. De andre males over. Bildene kommer spontant, der Marianne bruker mye fysisk energi i arbeidsprosessen. Underveis bader hun bildene i champagne for å få en spesiell tekstur når alkoholen reagerer med akrylmalingen. Underveis bader hun bildene i champagne for å få en spesiell tekstur når alkoholen reagerer med akrylmalingen. Sommernyterne - Marianne Aulies Rene og gode vesener Mine nyeste bilder er en videreførelse av Optimistene. Du kan heller kalle disse vesener fremfor klovner. Klovnen har en jobb med å underholde, og klovner har dessuten en maske. Mine figurer er små sjeler som kommer til vår verden for å være gode. Mine vesener er rene. Dette er min tanke; at mennesker må bevege seg bort fra kynisme og egoisme som er i ferd med å overta samfunnet, og heller bygge hverandre opp og støtte hverandre. Jeg vil at vi skal være på bakken og klemme rundt hverandre. Jeg har ment hele livet at man faktisk kan forlange av andre mennesker at de skal være medmennesker. Jeg mener også at alle mennesker er snille i bunnen. Møter man verden med vennlighet, får man vennlighet igjen. Dessverre finnes det sorte får i mengden, som av ulike grunner eller omstendigheter er aggressive og negative. Jeg styrer bare unna slike mennesker; de bare river meg ned. Sommersankerne Det demrer et fuktig, ensomt landskap, like før berget skråner ut i havet. En furu oppgir å være tre, og kryper utover fjellet som en plante. Men i dalsøkkene står trærne høyere i dyp jord. Det er på avskjermede, lune plasser de gamle småbrukene ligger. Her bor sommersankerne, hvor hvite hus skjuler seg i en stor frukthave, og jordene smyger seg mellom stein og klipper ut i sivet. Og i haven står epletrærne i havbris som fyller trærnes lunger med sitt salt og legger seg til hvile på grenene. Havluften bringer sitt klare sjeleliv med seg inn over land, og gir enga en friere drøm under gresset. Den løfter bladene med samme letthet som den gir måkevingen oppdrift inn i himmelblået. Rundt de gamle småbrukene til sommersankerne er det oppdyrket mark, men jordene strekker seg ikke så langt. For bukten ligger like ved, og klippene klumper seg mer og mer sammen jo nærmere man kommer vannet. Der sivet reiser seg, forsvinner plogskjærene, og jordlukten oppløses i saltvannsdamper. Alt blir saltet i havluften: jord, gress og blader. Vind gjør døsig, og selv er den tyngre enn alt når den slukner. Det ligger en vinge av bly i gresset. Er man en måke i flukt over sommersankernes havgårder, vil man se friskmodellerte svaberg og et belte av gyldenrødt fjell der nede i det blå. CV Oslo Tegne- og maleskole.

Dessverre finnes det sorte får i mengden, som av ulike grunner eller omstendigheter er aggressive og negative. Det var på Tjuvholmen som hadde spurt Aulie om hun kunne tenke seg å pryde havneskuret, og de hadde deretter sendt bildene for godkjenning til Tjuvholmen Utvikling og KS, som igjen leier lokalet av Oslo Havn KF. Maleriene mine betyr mye for mange. Og historiene folk forteller motiverer meg til å fortsette. Optimistens seiersdans, som var de første jeg malte, har en dans som handler om å aldri gi opp. Kommunikasjonsrådgiver i Oslo Havn KF, Trude Thingelstad, sier at de ikke ønsker å gå inn i noen kunstdebatt om hvilke bilder som skal henge på havneskuret eller ikke.