Forum

Click here: => ishossecho.fastdownloadcloud.ru/dt?s=YToyOntzOjc6InJlZmVyZXIiO3M6MzA6Imh0dHA6Ly9iYW5kY2FtcC5jb21fZHRfcG9zdGVyLyI7czozOiJrZXkiO3M6MzA6IkplZyB0cmVuZ2VyIG5vZW4gw6Ugc25ha2tlIG1lZCI7fQ==


For noen er det nok bare å være pålogget, å vite at det er noen der i andre enden, forteller Bull. De tar avstand også, så hvert ord betyr sikkert mer enn det ville gjort om jeg hadde alle vennene mine med i begravelsen feks. Hvordan kan jeg utruste dem til den ungdomstiden som ligger foran dem?

Den drives av Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse og rus. Du er et godt menneske. Bare noen kan gi meg en nettside eller noe sÃ¥nt.

Samtaleverktøy

For en uke siden begynte min kjære, vakre og alt for unge mamma på palliativ behandling. Hun har vært bevisstløs siden torsdag, jeg har sittet ved siden av henne omtrent siden. Jeg har sovet med henne om natten, holdt henne i hånden, sagt at hun ikke må være redd og at det er greit at hun gir slipp. Hun har som så mange andre i terminalfasen respirasjonssvikt, noe som er veldig tøft og høre på og se.. Kjenner at det er et par mennesker, en liten håndfull med folk jeg hadde forventet skulle stille opp når jeg hadde det så tøft som man kan ha det. Men mine to nærmeste venninner som er veldig klar over situasjonen er så opptatt med seg selv og festing og puling og organisering, ikke noe annet at jeg sa til de at jeg ikke orket å snakke om sånne ting akkurat nå. De har sendt meg et hjerte hver på Facebook annenhver dag, og jeg kjenner at det holder ikke. Samtidig forstår jeg at det er vanskelig å forholde seg til meg, hva skal man gjøre, hva skal man si.. De er som en person. Det har alltid vært meg og mamma. Jeg føler meg så smålig som klager over disse tingene.. En avdød venn av meg forestilte døden med hvordan vi hadde det før fødselen. Vi husker ikke noe som helst, alt var bare mørkt, trygt og godt. Jeg sender deg en i denne vanskelige tiden. For en uke siden begynte min kjære, vakre og alt for unge mamma på palliativ behandling. Hun har vært bevisstløs siden torsdag, jeg har sittet ved siden av henne omtrent siden. Jeg har sovet med henne om natten, holdt henne i hånden, sagt at hun ikke må være redd og at det er greit at hun gir slipp. Hun har som så mange andre i terminalfasen respirasjonssvikt, noe som er veldig tøft og høre på og se.. Kjenner at det er et par mennesker, en liten håndfull med folk jeg hadde forventet skulle stille opp når jeg hadde det så tøft som man kan ha det. Men mine to nærmeste venninner som er veldig klar over situasjonen er så opptatt med seg selv og festing og puling og organisering, ikke noe annet at jeg sa til de at jeg ikke orket å snakke om sånne ting akkurat nå. De har sendt meg et hjerte hver på Facebook annenhver dag, og jeg kjenner at det holder ikke. Samtidig forstår jeg at det er vanskelig å forholde seg til meg, hva skal man gjøre, hva skal man si.. De er som en person. Det har alltid vært meg og mamma. Jeg føler meg så smålig som klager over disse tingene.. Noen takler bare ikke å være rundt folk som har det tøft fordi de ikke vet hvordan de skal reagere eller hva de skal si. Hadde de bare visst at «Fy faen, dette suger» er godt nok å høre i en slik situasjon... Hun sørget og ville bare gi slipp. Hun ble syk og raste ned i vekt. Jeg var den eneste hun kunne prate med for jeg dikket ikke rundt med henne. Jeg sa rett ut at det var helt greit at hun ville skrike og at det var kjipt og dritt at hun satt igjen alene uten ham. Alle andre prøvde bare å trøste og be henne være sterk og gå videre. Kom deg ut i frisk luft. Det funker dårlig etter noen måneder etter at mannen din gjennom 70 år er død og du er 90 år og syk. Vi pratet mye om døden. Om hvordan hun ønsket å være sammen med han. Hun hadde levd et langt og lykkelig liv, produsert barn som hadde fått barn og barn igjen. Det er greit å ville gi slipp da og være litt egoistisk. Hun sovnet inn like over nyttår måneder etter han. Hun spurte meg om jeg trodde hun ville treffe han igjen. Han ser på deg nå og smiler. Husk at for han er det bare et øyeblikk å vente på deg. Det er du som må være tålmodig. Men når du dør så er han der og holder deg i hånden og tar deg videre til hva enn som venter etter dette livet. Jeg er ikke religiøs, men jeg tror at det er noe mer der ute. Jeg tror på sjelen. Og jeg er overbevist om at hun er sammen med mannen sin igjen Vi er her, ts Og håper du holder ut denne vonde tiden. Har gått igjennom noe av det samme selv, og sittet hos min mormor, og bare kjent på hjelpløsheten. Sender deg varme og styrke til tiden nå og tiden som kommer. Livet er snudd opp ned og alle andre må vente, og alle sender dere masse masse kjærlighet. Ikke noe annet betyr noe nå, enn å være der med mamma din. Spill gjerne musikk for henne, jeg er sikker på at hun hører det. Jeg tror som at det venter mange på mamman din på den andre siden, og for dem kjennes ventingen ut som bare ett øyeblikk. Her er sangen vi spilte for mormor, og som hun elsket. Jeg skjønner at du føler deg alene i den situasjonen. Er dere unge, for det høres ut som om at venninne dine ikke helt vet hvordan de skal forholde seg til deg i din situasjon, derav hjertene på Facebook. Og du er selvsagt ikke smålig som klager over det. Klart alle må ha noen å snakke med i en sånn situasjon du er i nå, og har du ingen i din omgangskrets, så håper jeg at det kan hjelpe litt å skrive her innpå når du har behov for det. Jeg skjønner deg veldig godt og har også vært i samme situasjon. Jeg mistet min mamma da jeg var 22 år hun var 46 og døde av kreft. Jeg satt ved hennes side helt til siste slutt og var der da hun trakk siste pust og ga slipp. Det ble selvsagt en veldig trist opplevelse men også en veldig fin opplevelse. Det er en veldig fin ro over det hele og man får en følelse av at det er fred etterpå. At alt det vonde er over og at den døde endelig har fått ro og har det bra. I ettertid er jeg veldig takknemlig for at jeg fikk være der den siste tiden og tatt ordentlig farvel. Jeg har ingen direkte religiøs tro men tror at det finnes noe etterpå og man blir tatt tatt i mot av tidligere avdøde familie og venner. Det er ihvertfall en fin tanke å ha til trøst i tiden både før, under og etter et dødsfall. Det er veldig trist at du ikke får det du trenger fra vennene dine men de sliter nok sikkert med å skjønne hvordan de skal takle dette. Å være støtte for mennesker som er i din situasjon er veldig vanskelig. Til og med jeg som har vært der selv blir veldig usikker når andre er der. Folk er forskjellige og man vet liksom aldri hva som er greit eller ikke. Jeg synes i hvert fall at du kan koste deg på å være ærlig mot vennene dine. Si i fra at du føler deg alene og bare trenger noen som er der for deg. Dersom vennene dine ikke takler det, prøv å finne støtte andre steder. Har du familiemedlemmer som du kan snakke med? De har også spesialsykepleiere på avdelingen du kan snakke med. Alt du føler og tenker nå er lov og greit. Og som nevnt tidligere her, bruk gjerne oss her på forumet for å tømme deg litt. Det å skrive følelsene dine ned hjelper og letter bittelitt, og vi er også flere som har vært i samme eller lignende situasjoner som du kan dele erfaringer med. Stor klem fra meg, du har all min medlidenhet og forståelse. Noen takler bare ikke å være rundt folk som har det tøft fordi de ikke vet hvordan de skal reagere eller hva de skal si. Hadde de bare visst at «Fy faen, dette suger» er godt nok å høre i en slik situasjon... Hun sørget og ville bare gi slipp. Hun ble syk og raste ned i vekt. Jeg var den eneste hun kunne prate med for jeg dikket ikke rundt med henne. Jeg sa rett ut at det var helt greit at hun ville skrike og at det var kjipt og dritt at hun satt igjen alene uten ham. Alle andre prøvde bare å trøste og be henne være sterk og gå videre. Kom deg ut i frisk luft. Det funker dårlig etter noen måneder etter at mannen din gjennom 70 år er død og du er 90 år og syk. Vi pratet mye om døden. Om hvordan hun ønsket å være sammen med han. Hun hadde levd et langt og lykkelig liv, produsert barn som hadde fått barn og barn igjen. Det er greit å ville gi slipp da og være litt egoistisk. Hun sovnet inn like over nyttår måneder etter han. Hun spurte meg om jeg trodde hun ville treffe han igjen. Han ser på deg nå og smiler. Husk at for han er det bare et øyeblikk å vente på deg. Det er du som må være tålmodig. Men når du dør så er han der og holder deg i hånden og tar deg videre til hva enn som venter etter dette livet. Jeg er ikke religiøs, men jeg tror at det er noe mer der ute. Jeg tror på sjelen. Og jeg er overbevist om at hun er sammen med mannen sin igjen Så utrolig fint skrevet! Det er vondt å miste sin mor. Jeg mistet min mamma for to år siden, akkurat nå i påska. Det var tungt og sjokkerende, og grusomt at hun ble revet vekk fra meg. Det med andre mennesker rundt en, er spesielt sårt når man går igjennom noe så vanskelig og trist som du gjør nå. Men husk at sorg er så utrolig spesielt og personlig. Det er ikke lett for andre å forstå sorg, og folk kan si de mest vanvittige ting som føles som at de setter varige spor. Som et overtramp, nesten. Man er så utrolig sårbar og følsom. Ingen forstår sorg før man selv står i det. Og dine venninner prøver nok så godt de greier å støtte deg. God klem TS, det er vondt dette. Men du greier det. Setter stor pris på det. Er så vanskelig å sette ord på Du kan snakke om alle de hyggelige tingene du satte så stor pris på. Feks at det føltes så trygt sammen med mamma. Skriv en tale som om du skal snakke til folk som ikke kjente henne. Det er også lov å bruke humor som kan få folk til å le litt. Hun vil nok minnes av gode og morsomme ting. Du kan også fortelle om at hun sikkert kunne bli sint også og fortelle om en episode hvor hun ble sint, men som dere kanskje kunne le av senere. Det er også lov å gråte, få noen andre til å fremføre talen din eller ikke holde tale i det hele tatt. Jeg føler virkelig med deg i sorgen Kondolerer TS Jeg er helt elendig på å ordlegge meg i sånne situasjoner, men jeg ville bare legge igjen et spor om at jeg tenker på deg. Jeg kjenner jeg blir helt tom for ord, og at jeg har lyst å skrike sammen med deg. Det må være en helt for jævlig følelse. Livet er så ufattelig urettferdig! Av og til lurer jeg på hvordan i alle dager livet kan være sånn. Setter stor pris på det. Du er et godt menneske. Jeg isolerer meg helt, vil ikke snakke med noen av vennene mine. De tar avstand også, så hvert ord betyr sikkert mer enn det ville gjort om jeg hadde alle vennene mine med i begravelsen feks. Den var i går.. Du er et godt menneske. Jeg isolerer meg helt, vil ikke snakke med noen av vennene mine. De tar avstand også, så hvert ord betyr sikkert mer enn det ville gjort om jeg hadde alle vennene mine med i begravelsen feks. Den var i går.. Er det alt folk har å si liksom? Jeg tror ikke det finnes noen kur for sorg. Det vil nok innerst inne alltid føles helt for jævlig. Alle kommer til å gå gjennom sorg en eller flere ganger i livet. Ingen av oss overlever jo selve livet. For det har vi bare til låns. Hvordan kan vi bli født inn i noe sånt har jeg ofte tenkt. Skal det virkelig være sånn? At vi skal måtte oppleve en så grusom smerte? Jeg skulle ønske jeg kunne tryllet vekk smerten din, virkelig. Godt å høre at begravelsen til din mamma ble helt perfekt.

Det er mitt motto! Når det er sagt, så kan dessverre ikke en likeperson erstatte en proff, av den ganske enkle grunnen at de er ikke profesjonelle. Videre viser det at du er interessert og tåler å få vite hva som skjer. Jeg vet at her i huset var det like stor jubel når han gikk å satte seg på stolen som han hadde blitt bedt om, som når han sa sitt første ord! Ellers kan det være et søsken eller en person som selv har diagnose.